Sun Tzu

Sun Tzu og "Kunsten å krige"

I en tid hvor store indre uroer preget Kina, var nettopp det å kunne å krige, essensielt for å kunne holde på makten sin. Men også for å utvide den. Det var i det hele nødvendig for å overleve de stadige kampene som herjet. En rekke strateger viste formidable evner innen krigføring, men spesielt en utmerket seg med sine unike dyktigheter. Dette var den kinesiske generalen Sun Wu, bedre kjent under navnet Sun Tzu. Ikke bare var han en storartet hærfører, men angivelig også forfatteren av det kjente verket «Kunsten å krige.»

Som en historisk person, er det veldig mye informasjon å finne om Sun Tzu. Noe som gjør arbeidet med å presentere akkurat denne personen, er all usikkerheten rundt ham. Selv om han er å finne registrert i historiebøkene, knyttes det en del tvil opp om hvorvidt den faktiske Sun Tzu eksisterte, i tillegg til om han er mannen bak alle bragdene, inkludert «Kunsten å krige». Da han levde for flere tusen år siden i en periode hvor mye skjedde, så har det vist seg utfordrende å plassere han eksakt i historien. Men dog har mange studier rundt han greid å skape et bilde av generalen, og mange nettsider tar for seg fakta og analyser av Sun Tzu. Med mye varierende innhold av informasjon fra diverse nettsider, har det vært en liten utfordring å samle det mest brukbare. Men til slutt skal det viktigste ha blitt samlet.

Biografi

Sun Tzu, også kjent som Sun Wu eller Sunzi, ble angivelig født i staten Qi i Kina, 544 f.kr. Her vokste han opp under perioden som i Kinas historie er kjent som Vår- og høstannalenes tid. Dette var samtidig som jernalderen pågikk i Europa. Hans far var en av kongens øverste tjenestemenn og sto nok for at Sun fikk en priviligert oppvekst. Sun Tzus bestefar, Tian Shu, hadde også bakgrunn som en tjenestemann av høy rang hos kongen. I sin tid hadde han vært på en ekspedisjon i staten Ju for kongen. Etter en fremragende deltakelse, ble han av kongen av Qi, belønnet med det ærefulle familienavnet Sun, i tillegg til egne landområder innen staten.

Med bakgrunn fra en priviligert familie, hadde Sun Tzu fra før av godt tilrettelagte forhold for å studere. Allerede i barndommen sin hadde han lest og studert flere store verk samtidig som han oppnådde høy standard i arbeidet sitt. Med flere generasjoner av generaler over seg, hadde Sun Tzu et godt grunnlag for å studere krigføring. Under disse studiene, leste han så og si alle verkene som var å finne om strategi og taktikk. På toppen av det hele, fikk han førstehåndsopplevelser med krig, noe som trolig hadde stor innflytelse.

Da Sun Tzu var i ungdommen, opplevde staten Qi nedgangstider. Det interne maktsystemet begynte å svikte, og urolige tider med indre konflikter preget. I sin avsky mot dette, reiste Sun Tzu vekk fra Qi for å kunne fortsette på vegen mot ambisjonene sine. I en alder av 18 kom han til staten Wu, hvor han ble kjent med den berømte generalen Wu Zixu.

Etter å brukt lang tid på å oppsummere og skrive ned erfaringene sine fra «forskningen» på krig, var boken «Kunsten og krige» på 13 kapitler endelig klar. Den ble senere nøkkelen til hans fremtidige karriere som general. En som var på utkikk etter en dugelig general, var kongen av Wu, Ho Lu. Stadig mer irritert på nabostaten Chu, ønsket han for alt det var verdt å svekke den. Enda usikker på Sun Tzus evner, ble generalen kalt inn på teppet hos kongen. For å bevise sine meninger om at alle kunne bli soldater, samlet Sun Tzu 180 stk. av kongens konkubiner, kvinner som ikke visste om annet en verden innenfor slottet, for å trene dem til å utføre en drill. Konkubinene ble fordelt på to tropper hvor to av kongens favoritter ble utpekt som leder for hver tropp. Da Sun Tzu beordret kvinnene til å starte drillen, begynte de bare å fnise. Da sa Sun at generalen, altså han selv, var skyldig og var pliktet til å gi tydelige ordrer. Andre forsøk, og kvinnene fniste like ens. Da mente Sun Tzu at om soldatene ennå ikke adlød ordrene, ennå de var tydelige, så var det offiserenes feil. Selv med protest fra kongen, henrettet Sun Tzu kongens favorittkonkubiner som her var offiserene. To nye offiserer ble utnevnt og drillen ble utført feilfritt.

Etter dette ble Sun Tzu satt til å trene og lede en hær bestående av rundt 33 000 soldater. Med den skulle han kjempe mot staten Chu's hær som skal ha vært 10 ganger større en Sun Tzus. Lederen for denne hæren var den korrupte og maktsyke Nang Wa. Med prinsippet om at en skal angripe de svake punktene, ikke det sterkeste, innledet Sun Tzu sammen med general Wu Zixu, flere små angrep på svake forsvarsposter Chu hadde rundt om. Etter angrepene forsvant troppene helt, noe som skapte forvirring hos Chu da de fulgte etter angrepene uten å finne ingenting annet enn sine egne døde tropper. Denne geriljataktikken var effektiv og Nang Wa begynte nå å miste allierte rundt om. Ifølge Sun Tzu, er støtte hos folket, da også nære og allierte, viktig. Da en stat i nord begynte å få mistro til Nang Wa, gikk han til angrep på dem som en sanksjon. Keiseren i denne staten kalte på Sun Tzu for hjelp. Han sto nå framfor et vanskelig dilemma; enten kunne han hjelpe sine allierte, eller han kunne bli knust av Chus enorme hær som nå rykket inn. Taktikken ble en heller enkel en. I stedet for å gå til angrep, ledet Sun Tzu en liten del av troppene sine sør for Chus tropper. De ble raskt etterfulgt av Chus tropper som avbrøt angrepet i nord, og heller tok til å følge etter fienden i sør. Uten å trekke noen våpen, klarte Sun Tzus hær å komme til unnsetning. En liten del av Sun Tzus hær blir for å kjempe, mens hoveddelen rykker inn mot Chus hovedstad, Ying. Dette la Nang Wa merke til og hastet troppene sine etter for å forsvare hovedstaden. Sun Tzus tropper som tilsynelatende var på veg mot Ying, stopper nå opp og plasserer seg slik at Chus tropper som har resten av Sun Tzu tropper lurende bak seg, blir totalt omringet. Ved dette siste slaget ble Nang Was enorme hær beseiret og staten Chu overtatt av kong Ho Lu. I en periode ble staten Wu den sterkeste i hele Kina. Hva som skjedde med Sun Tzu i ettertid er uvisst, men det sies at han forsvant da han skjønte hvilken tabbe han hadde gjort ved å gi så mye makt til en konge som Ho Lu som egentlig viste seg å være en heller maktsyk og egoistisk konge.

496 f.kr skal visstnok være det året Sun Tzu døde. Hvorfor og hvor er ennå uvisst, noe som det antageligvis kommer til å forbli.

Kunsten og krige

Da Sun Tzu kom til staten Wu, skal han ha reist opp i fjellene for å skrive verket kunsten å krige, som er en samling av grunnleggende prinsipper for å kunne vinne i strid. Boken består av 13 kapitler:

Overlegninger
Krigføring
Planlegging av angrep
Disposisjon
Dynamikk
Det og hule og det solide
Militær aksjon
De ni omstendigheter
Militær oppmarsj
Terrengformer
De ni former for terreng
Angrep
Bruk av spioner

Verket «Kunsten å krige» vi har i dag består egentlig av flere innspill og kommentarer fra andre store strateger, men hovedsakelig så knyttes verket opp mot Sun Tzu, til tross for stor usikkerhet. Selve boken inneholder flere punkter om f.eks viktigheten av å kjenne fienden, å planlegge oppdraget godt og slå til på det riktige tidspunktet.

I årene etter Sun Tzus død, ble boken tatt i bruk av kinesiske generaler i andre stater. Den skal også ha vært en viktig grunn til at staten Qin etterhvert fikk så mye makt at Kina for første gang ble samlet i 221 f.kr. Flere år senere havnet boken i Japan hvor den ble veldig populær blant flere generaler her også. Under krigen i Vietnam, tok General Vo Nguyen Giap som var lederen for Vietcong, i bruk Sun Tzus prinsipper. Med de i bakhånd seiret han mot Frankrike og USA. Dette gav boka mye oppmerksomhet hos amerikanerne som fram til i dag har gjort boken til en obligatorisk del av opplæringen av soldater og ledere. Andre navn som kan knyttes til bruk av boken inkluderer bl.a. Mao Zedong, general Norman Schwarzkopf, Jr. og Colin Powell. De to sistnevnte tok i bruk flere av Sun Tzus taktikker i kampen mot Saddam Hussein under Golfkrigen på 90-tallet.

I tillegg har betydningen av bokens «retningslinjer» også vist seg i ved å sammenligne dem med brukte taktikker i forskjellige kriger. Forut å være en undervisningsbok, kan den også brukes til å analysere andres taktikker og se hva som ble gjort riktig, eller feil. Etterhvert har også bruken vist seg nyttig på flere områder enn bare krig. I dag brukes boken også innenfor politikk, økonomi og til og med sport. De som har nådd sin suksess, har funnet hemmeligheten.

Spørsmål!